Morgenens tur ut i terrenget i Grenland ble en nærmest åndelig opplevelse. Fullstendig blikk stille kom alle naturens lyder mye nærmere. Munken sang av full hals, akkompagnert av troster, kjøttmeiser og ivrige bokfinkhanner. Jeg ble sittende på en stein for kun å lytte. En symfoni skapt av naturen sjøl. En symfoni som faktisk er i ferd med å forsvinne, så her må vi ta et krafttak alle sammen.
Jeg ble ikke sittende hele tiden. Turen førte meg også til blikk stille vannspeil. Der fikk jeg se både fossekaller og silender speile seg i vannet, mens roen var til å ta og føle på.
Over meg svevde ei hegre på rolige vingeslag. Null stress. En kjøttmeis jaktet på småkryp i ei lita rogn. Langs stien farvet skogfiolen skogbunnen. Solstrålene trengte seg etter hvert ned i skyggeverdenen og skapte spennende motivsituasjoner.
Bildene er en del av denne lille mairapporten fra min skogstur 18. mai, og en oppfordring til dere alle om å oppleve naturen når den er som aller best.
You might also like
Leave a reply